Tar staten til retten for å la det norske folk gamble

Spillbransjens advokat mener staten ikke kan nekte norske kunder å overføre til – eller motta penger av – spillselskaper.

Ola og Kari Nordmanns milliardoverføringer til internasjonale spillselskaper har gjort kongerikets makthavere frustrerte. Nå saksøker spillbransjen Norge for ikke å ha opphevet forbudet mot å benytte populære tredjeparter til spilling.

NRK skriver at spilldebatten har tiltatt i styrke, etter at Entercash og spillselskapenes europeiske interesseorganisasjon, EGBA, har gått til søksmål mot den norske staten for å stoppe Lotteritilsynets forsøk på å stanse betalingsformidling.

Ifølge E24 svidde nordmenn av 3,4 milliarder kroner hos internasjonale spillselskaper i 2017, og viser til de nyeste tallene som er relatert til pengespill blant folket.

Med andre ord: penger som går direkte til bettingbyråer eller via formidlere som for eksempel Paypal og Entercash.

Spillselskapene gir seg ikke uten kamp

Den intensiverte kampen mot internasjonale spilleselskaper, har blant annet ført til at spillkontoer knyttet til spillsider er blitt blokkerte.

Derfor tar spillbransjen dette videre og nekter å akseptere det norske forbudet mot å spille på for eksempel kasino i EU-land, hjulpet av betalingstjenester mange nordmenn er tilhengere av.

– Vi mener Lotteritilsynet ikke har juridisk grunnlag og ikke har god nok hjemmel til å forby den typen betalinger, sier Jan Magne Langseth i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig til NRK.

Han er den som skal føre saken på vegne av spillbransjen i Oslo tingrett i juni, som dessuten blir en av de første i EØS-området som omhandler den, nær sagt, «kalde krigen».

Sikker i sin sak

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde som tar hånd om de utenlandske selskapenes virksomhet som er rettet mot norske kunder.

Når NRK forsøker å få tilsynet i tale, viser de til Kulturdepartementet, som på sin side skal argumentere for et forbud mot at norske spillere kan overføre penger via tredjeparter.

– Vi mener at vedtakene er gyldige og bygger på en klar hjemmel i loven. Det er heller ikke noe som tilsier at de er i strid med EØS-retten, skriver departementet i en e-post til NRK.

LES OGSÅ: «Hard brexit» kan bety slutten for spillreklame

LES OGSÅ: Oppdrag: «Få flere unge gira på pengespill»

LES OGSÅ: Intensivert debatt – svensk spillbransje må stå skolerett

LES OGSÅ: Slår alarm om gambling i dataspill

LES OGSÅ: Kun én reklametype irriterer nordmenn like mye som pengespill


Pål Magnus Tømmervold