Morten Klein

Morten Klein advarte mot den manglende beskyttelsen det er av norske spillere uten et regulert marked i Norge. Og påpekte at Norge er et av få land i Europa (merket med gult) som ikke skattlegger internasjonale spillselskaper.

Lanserer ansvarsmodell for norsk spillpolitikk

Morten Klein

Morten Klein advarte mot den manglende beskyttelsen det er av norske spillere uten et regulert marked i Norge. Og påpekte at Norge er et av få land i Europa (merket med gult) som ikke skattlegger internasjonale spillselskaper.

– Det er 3000 spillsider som henvender seg til det norske publikummet. Bare én av dem er under de norske myndighetenes kontroll, advarte Morten Klein da han lanserte en ansvarsmodell for norsk spillpolitikk som et alternativ til enerettsmodellen.

– Velkommen til «løvens hule», sa en konferansedeltaker med glimt i øyet da den  profilerte spillinvestoren kom til Norsk Forening for Spillproblematikk på Hamar tirsdag. Klein var invitert for å dele sitt syn på spillpolitikk og hvordan man beskytter de som har problemer med spill. Han holdt foredrag på konferansen under overskriften «Når fasaden rakner. 25 år med norsk spillpolitikk», og det til en forsamling med flere som vil forby alle former for pengespill og markedsføringen av denne.

Les også: Vil ha tippemidler vekk fra idretten

Klein innledet med en forsonende tone og ba tilhørere og politikere se på spillpolitikken med nye øyne. Den teknologiske utviklingen har løpt fra den norske enerettsmodellen, mener Klein, som fastslo at det norske monopolet er «en illusjon».

– Det eksisterer ikke lenger. På internett er det anslagsvis 3000 spillsider med norsk innhold og norske brukere. Bare Norsk Tipping er regulert av norske myndigheter, mens det er mange  seriøse aktører som opererer fullt lovlig med lisenser fra andre EU land og de er gjerne  børsnoterte i Sverige, men det finnes sider som ikke har lisenser i det hele tatt. Det bekymrer meg veldig. Jeg ivrer for en regulering av internasjonale spillselskaper for å få en felles regulering av alle som tilbyr spill. I et regulert marked kan norske myndigheter diktere betingelsene og lette på presset både med tanke på markedsføring og spilltilbud. Da må hele næringskjeden i spillbransjen tilpasse seg denne, og alle som bryter bestemmelsene som er satt, kan man straffe med strenge sanksjoner. De kan kastes ut av markedet, fastslo Klein, og skisserte IP-blokkering som fungerer godt i land som er regulert og rettslig forfølgelse som mulige sanksjonsmuligheter.

Klein understrekte videre viktigheten av å ha en balansert regulering som sørger for en høy kanalisering til det regulerte markedet, og viste til andre land som Frankrike hvor man har en mislykket lisens modell som nå er under revurdering

En konferansedeltaker ville vite hva slags regulering han ville ha – også for hans egne selskaper – sett i forhold til den reguleringen som gjelder for Norsk Tipping i dag. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er de to eneste aktørene som får tilby pengespill i det norske markedet i dag.

Kleins svar kom litt overraskende på noen.

– Jeg vil ha en strengere regulering enn den Norsk Tipping er underlagt i dag, svarte han.

Ansvarsmodell for norsk spillpolitikk

Klein mener enerettsmodellen er død med alle tilbudene som helt lovlig tilbys på internett med base i andre land. Han oppfordrer nå til en debatt om hva som kan erstatte denne, og lanserte selv en ansvarsmodell for norsk spillpolitikk. Dette er hans hovedpunkter for denne:

  • Mulighet for å regulere alle seriøse aktører
  • Skattlegging av alle spillselskaper
  • Sterk begrensning av reklametrykk og
  • bonuser
  • Forebyggende arbeid
  • SpillerID etter modell av BankID, som gir mulighet for å sette egne maksgrenser og mulighet for universell reservasjon
  • Nasjonalt senter for problemspillere
  • Strenge sanksjoner for brudd på reguleringsvilkår

Slik sammenlignet Klein den norske enerettsmodellen med sin ansvarsmodell i sitt foredrag.

– Norge er et skatteparadis

Som investor med betydelige eierinteresser i europeisk spillindustri er det lett å mistenke Klein å ha profittmotiver i sin iver etter å slippe til internasjonale spillselskaper i et norsk, regulert marked. Det tilbakeviste han fra talerstolen, og viste til at i den totale porteføljen av de børsnoterte selskapene han investerer i, muligens har rundt fem prosent av kundene fra det norske markedet.

– Jeg er ikke så sikker på om de selskapene jeg investerer i vil tjene mer eller mindre med en regulering i Norge, sannsynligvis spiller det ingen rolle for dem økonomisk, men for de som sliter med spilleproblemer og er i faresonen vil det spille en avgjørende rolle i fremtiden. Det norske markedet er nå veldig interessant for spillselskapene fordi Norge er et skatteparadis for bransjen. Internasjonale spillselskaper betaler ikke én krone i skatt til Norge. I Sverige vil de med sin nye lisens kreve 18 prosent skatt av netto omsetning (innsatser fratrukket gevinster). I Danmark opererer de med 20 prosent. Selskapene som profitterer på det norske markedet er ofte børsnotert i Sverige og regulert under andre europeiske lisenser, og den norske staten går glipp av enorme skatteinntekter og ikke minst muligheten til å bruke skatt som et virkemiddel for å dempe bonuser og markedsføringstrykket.

Mistanken om egne motiver kom Klein selv innom i foredraget. Det er skapt store formuer i selskaper med base på Malta, som er Europas hovedstad for spillindustrien.

– Mange som frykter internasjonale spillselskaper i Norge, er redd for sånne som meg, som ofte blir omtalt som «menn i dress på Malta». Men jeg synes man i fremtiden heller skal være redd for menn i shorts på Costa Rica.

Gamification kommer

Innleder til konferansen til Norsk Forening for Spillproblematikk var Rune Mentzoni. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og har det siste året hatt det som for mange spilleglade må fortone seg som en drømmejobb. Han har i vitenskapens tjeneste lagt ned brorparten av sin arbeidsinnsats i å spille FIFA 18, verdens i særklasse mest populære fotballspill. Spillet er utviklet av EA sports og omsetter årlig for rundt fem milliarder dollar. En milliard av dollarene kommer fra tilleggskjøp i spillet, og med det glir spillet over i grenselandet til gamification. Bentzoni satt seg fore å finne farer for at fotballspillet «alle» elsker kan bli et pengespill for barn.

Med vitenskapens budsjetter gikk Mentzoni «all in» for å se om han under spillets gang kunne kjøpe seg det beste laget i verden. Et vesentlig poeng ved spillet er å handle spillere og sette sammen lag slik de gjør for langt større summer i den virkelige verden. Ved starten av sesongen (høsten 2018) satte han opp sitt drømmelag, bestående av de aller største stjernene i internasjonal fotball. Gjennom året brukte han totalt nær 32 000 kroner for å skaffe seg stjernene, men oppnådde ikke sin ultimate drøm: Med effektene han hadde fått tilgjengelig med det beløpet, kunne han bare kjøpe angrepsrekka (Ronaldo, Messi og Neymar). Og da hadde han ikke en øre igjen til andre spillere.

– Dette er gamification som er på full fart inn i markedet. Dette er en avansert handel med fotballkort slik vi tradisjonelt kjenner det, og utvikler nye markeder for spilltilbydere. Jeg blir vettskremt på de tusenvis av barne- og ungdomsrom hvor det spilles dataspill, uten en offentlig regulering. Dette må også omfattes av en norsk ansvarsmodell for norsk spillpolitikk og reguleres strengt, kommenterer Klein etter sitt foredrag.

Sverige: – Vi skal ta tilbake kontrollen

Morten Kleins forslag til en ansvarsmodell for norsk spillpolitikk er i tråd med argumentene som i vår er brukt i Sverige: I begynnelsen av juni vedtok Riksdagen å invitere internasjonale spillselskaper inn i et regulert marked.

Vedtaket er båret frem av den sosialdemokratiske civilministeren Ardalan Shekarabi.

– Hovedårsaken til omreguleringen er at staten skal ta tilbake kontrollen over spillmarkedet og at spill skal skje hos lovlige alternativer. Det råder full enighet om at det svenske spillreglementet må moderniseres. Dagens regelverk ble laget i en tid da alt spill var fysisk, og er med noen unntak ikke blitt tilpasset den digitale utviklingen, sa den svenske statsråden Ardalan Shekarabi til Bergens Tidende tidligere i år.

Svenskenes nye spillisens: Krafttak mot spillproblemer

I Danmark ble enerettsmodellen skrotet i 2012 da landet åpnet for internasjonale spillselskaper. Denne våren fastslo den svenske Lotteriinspektionen at danskene er best i Norden på å regulere spill på internett. Anledningen var ny statistikk som viser at over 90 prosent av alt spill online skjer innenfor det regulerte markedet i landet. Til sammenligning skjer under halvparten av alt onlinespill i Norge i markedet som er regulert hos Norsk Tipping.

 

 

Henrik Meidell / henrik@pengespill.com