Det evige spørsmålet ser ut til å være: Er poker et ferdighetsspill, eller er det et lotteri?
Svaret er like åpenbart og selvsagt på begge sider av saken. Begge leire hevder å ha udiskutable bevis. Forskjellen er at noen argumenterer fra innsiden, der det skjer, og andre står på utsiden og observerer. Eller ser det de vil se, om vi skal tro de på innsiden.
Fire år har gått siden det ble åpnet for et nasjonalt mesterskap i poker. Det har gitt oss fire fantastiske norgesmesterskap, og ikke minst fire fantastiske vinnere. Hvert år har arrangementet overgått det forrige, og det sier en hel del med tanke på hvor enormt det første mesterskapet i 2015 var. Norgesmesterskapet ble faktisk kåret til den beste turneringen i sin prisklasse i hele Europa i 2015.
1974 spillere deltok i hovedturneringen det året. 2123 året etter, 2084 i fjor og for bare en uke siden deltok 1767 spillere i NMs Main Event. Dette gjør turneringen til en av de største i verden. Med unntak av World Series of Poker som spilles i Las Vegas hver sommer er det veldig få turneringer som når disse tallene. Og det selv om de er åpne for alle. Våre norgesmesterskap er kun åpent for nordmenn og de som er bosatt i Norge.
Knuser svenskene
Til sammenlikning satte det svenske mesterskapet i poker deltakerrekord denne sommeren, med 290 deltakere. Norge er rett og slett best i verden på dette. Ingen andre land har et lukket nasjonalt mesterskap som er i nærheten av like stort. Så kan det diskuteres om det er på grunn av eller på tross av at dette er den ene gangen i året vi har lov til å spille poker hjemme i Norge.
For det er et faktum at Norge er ett av veldig få land hvor det ikke er mulig å spille poker for penger, med unntak av det årlige norgesmesterskapet. I Norge regnes poker fortsatt som et lotteri og er underlagt Lotteri- og stiftelsestilsynet. De siste årene har riktignok poker, og da spesielt turneringspoker, blitt stemplet som et ferdighhetsspill i retten ved flere anledninger. Norsk Pokerforbund jobber hardt for å overbevise politikere. Likevel virker det fortsatt som en fjern drøm å kunne spille en skikkelig pokerturnering med venner og andre interesserte på en vanlig tirsdagskveld.
Per Sandberg åpnet den første turneringen i Norge i 2015 med en lovnad om lovlig turneringspoker over hele landet i løpet av to år. Det løftet var ikke i nærheten av å holdes, og det ser dessverre ikke ut til at Sandbergs kolleger har noen voldsom iver etter å gjøre noe med det med det første heller. Dette til tross for at pokerspillere i Norge representerer en gruppe på mange hundre tusen voksne velgere.
De heldigste personene i landet
Ingen benekter at det er tilfeldigheter i poker. Tvert i mot. Det er til og med en viktig og sentral del av spillet. Tilfeldigheter finnes i nesten alt vi gjør, og spesielt sport og idrett. Og tilfeldigheter er sentralt i hver eneste en av de. Hadde det beste laget vunnet hver eneste fotballkamp hadde ingen brydd seg om å følge med. Hvis den beste tennisspilleren eller golferen hadde vunnet hver eneste turnering hadde de spilt uten publikum.
De beste vinner ikke alltid, men de vinner oftest. Fordi de er best. Ferdigheten sørger for det. Slik er det også i poker. De beste spillerne kommer langt i turneringer oftere enn de som ikke er like dyktige. La oss bare se på hvilke vinnere vi har fått i løpet av de fire årene med NM i poker:
- Felix Stephensen ble nummer to i verdens største pokerturnering året før han vant NM i 2015. Han har samlet finalebord og seiere over hele verden de siste fem årene.
- Preben Stokkan ble norgesmester i 2016, og har de siste årene gjort det til en vane å vinne Gullhånda. Det er en utmerkelse som gis til årets beste pokerspiller i landet, basert på de faktiske resultatene de har levert i løpet av året. Og ja, Preben ligger i tetsjiktet på årets liste også.
- Robert Kaggerud ble Årets spiller under NM i Dublin både i 2017 og 2018, og var nær å ta den tittelen også under norgesmesterskapet i Stokke forrige uke.
- Tim Klarpås har ikke like blendende resultater å vise til, men alle som har noen års fartstid i pokermiljøet vet at han fortjente tittelen sin og vel så det.
Så hvem er disse folka? Er de bare de heldigste menneskene i Norge? De vant jo det største lotteriet landet har å by på, om man forutsetter personlig oppmøte. Nei. Dette er norgeseliten i poker. Og bare for å ha det klart: de er ikke i norgeseliten fordi de vant NM, de vant NM fordi de er i norgeseliten.
Lett å være medgangssupporter
Frem til lotteri- og tilfeldighets-leiren skjønner dette er det tvilsomt om vi får muligheten til å spille poker utenom NM her til lands. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og dra på seg supporterdrakta for å heie på alle som igjen og igjen beviser at poker handler om ferdighet. Som Torstein Iversen. Han vant sin fjerde NM-tittel forrige uke. Ingen har vunnet like mange. Som Tobias Leknes, som vant to nye VM-titler i nettpoker i løpet av et par dager. Disse titlene passer fint sammen med den han vant i fjor, og de to NM-titlene han også har vunnet.
Det er lett å være medgangssupporter. Det er lett å heie på ferdighet. Nå er det på tide at gammeldagse lover, holdninger og oppfatninger får seg en oppdatering, slik at pokeren blir vinneren. Norge er rett og slett for gode i dette til å være dårligst.
Heia den som vinner, heia poker!
